GISKEN WILDENVEY

Født Jonette Pauline Andreassen, den 23. mars 1895, på Austvågøy, Vågan kommune.  Foreldrene var gårdbruker Anton Lauritz Andreassen og Inger Martha Jentoft Petersen. Som 7-åring ble hun satt bort til pleieforeldre i Fiskenes på, Andøya. Pleiefaren Helmer Larsen, var poståpner.  Hun brukte også mellomnavnet Kramer, som hun tok etter morens nye mann, poståpner Alfred Kramer, som hun kalte onkel Alfred. Mange lurer på hvorfor hun fikk navnet Gisken. Lokale kilder på Andøya mener det  var Herman som ga henne dette.

16 år gammel dro Gisken til Kristiania. Hun fikk arbeid i en av kassene i stormagasinet Steen & Strøm.  Gisken har selv fortalt i flere intervjuer at det  eneste hun kunne da hun dro til Kristiania, var å ro fiske og brodere.  Gisken hadde teatergriller og trang til å uttrykke seg kunstnerisk.  Derfor leste hun med skuespillere og prøvde seg senere som danser.  Hun fikk kommentarer som sa at hun med sine 1,75 var for høy for scenen.

Gisken skrev dikt og sendte noen av dem til Herman Wildenvey med ønske om at han skulle lese og kommentere dem. Slik gikk det til at de to møttes
og ble betatt av hverandre. De giftet seg  4..februar 1912 i Vålerenga Kirke Han var 10 år eldre enn henne. Ekteskapet var stormfult, og et par ganger var det snakk om å oppløse det..  ''Gisken er utro, men trofast',' sa Herman.  Det samme sa hun om han.  I boken om sitt samliv med Herman, ”Kjærlighet varer lengst”, skriver om hun sorger og gleder og slår fast nettopp det.

I et langt brev fra en opprivende tid, skriver Herman:  ''Jeg elsker deg, det er summen av dette brev i hele tall.  Resten er desimaler'.'  Ekteskapet varte  47 år – til Herman Wildenveys død i 1959. Ekteskapet var barnløst.  I 1941 adopterte de  Hanna, som vokste opp hos dikterparet i Stavern.

Til Gisken skrev Herman i 1911 diktet ”Den siste” som starter slik:

         Du kom en aften ved vintertide
         til bjørnens bo.
         Hva først du ville, å, ikke si det,
         men dine øyne var blå og blide,
         og hårets krone
         bar tyste vårnetters blonde tone,
         og munnen lo.

Gisken Wildenvey ble selv en produktiv forfatterinne. Sentralt i hennes forfatterskap står de fire bøkene om Andrine.  Både tematikk, person- og miljøskildringene berettiger en misanke om at det er mye selvbiografisk stoff i Andrine-kvartetten. Romanen ”Andrine og Kjell” ble filmet med Inger Marie. Andersen og Toralv Maurstad i hovedrollene.

Gisken Wildenvey er blitt beskrevet som en enkel og sjarmerende forteller med solid menneskekunnskap. Hun var opptatt av nestekjærlighet og toleranse. Samtidige kvinnelige forfattere – som  Magnhild Haalke og Cora Sandel – var i likhet med Gisken Wildenvey opptatt av samtidens kvinneproblematikk. Et typisk trekk ved nyrealismen var romanserier som skildret menneskets utvikling fra barndom via ungdom til voksen alder.  En av disse er Giskens kvartett om Andrine.

Gisken Wildenvey har ikke fått noen stor plass i litteraturhistorien, men hun er en av de mange representanter for mellomkrigstidens kvinnelige forfattere. I et intervju i Morgenposten uttrykker hun følgende om sin forfattervirksomhet: ”Når man har fått blekk i blodet, som Kipling sier, da kan man aldri slutte.” Det kan heller ikke ha vært lett å leve ut egne forfatterevner med en så berømt og anerkjent forfatterektemann.  Herman oppmuntret Gisken til å skrive, men fungerte ikke som rådgiver eller som konsulent overfor henne.

Gisken Wildenvey ble tildelt Gyldendals litteraturpris i 1965.

Gisken døde i 1985 og ligger begravet ved siden av sin man i Æreslunden på Var Frelsers Gravlund, Oslo

Utgivelser:

Gisken Wildenveys debut, novellesamlingen Bedaarere (1925) ble slaktet av anmelderne Hans Aanerud og Kristian Elster. De beskrev boken som av liten litterær verdi, men av en viss literaturhistorisk interesse.

Gisken regnet selv Andrine (1929) som sin gjennombruddsbok. I motsetning til Bedaarere ble Andrine mottatt med begeistring og ble folkelesning  og trykket som føljetong i flere aviser. Boken ble utgitt igjen i 1966.

Andrine og Kjell (1934) fikk samme positive mottakelse. Opplaget var på 40.000.  Boken ble filmatisert i 1952.  Romanen ble oversatt til svensk og tysk. I et brev til Gisken Wildenvey karakteriserer Sigrid Undset romanen slik: ”..en hengivende og udmerket god bok” og at den er ”naturlig og livnær..”  Avisene i nord, blant annet Fremover i Narvik og Nordlandsposten i Bodø, fremhever det nordlandske, men også bokens litterære og kulturelle verdi.

Andrine og lykken (1939) fik ikke like god mottakelse av kritikerne som de to første Andrinebøkene. Forfatteren fikk ros for fortellerevnen, men boken virket ikke godt nok gjennomarbeidet. Andrine og den røde blomsten (1955) - den siste i rekken av Andrine-bøken er den av de fire bøkene som fikk dårligst kritikk. Romanen var for langdryg og kunne ha vært tjent på beskjæring.  Psykologisk er den ikke særlig dypsindig, men den forteller om enkle, normale mennesker.  Blir beskrevet som realistisk-romantisk. Anmelderne antyder at det kan være vanskelig å ta opp trådene i Andrines liv etter så mange år.

Romanen,  Mødrene har grædt  (1949)er en hyldest til hjemmets helter, kvinnene,  under den tyske okkupasjonen under krigen.  I et avisintervju ga Gisken gitt uttrykk for at den baserer sin handling på personlige erfaringer.

Lang og tro tjeneste  (1964) var den boken Gisken likte best selv.  Romanen ble folkelesning da den gikk som føljetong i Magasinet for Alle.  Bokens tema er den vanskelige kjærligheten som for mange kvinner førte til et lykkeløst liv, slik som for den ugifte moren, nordlandsjenta Martha Maria, i denne romanen.

Efterklang, (1969)er en samling tekster, artikler og erindringer som Herman Wildenvey ikke tidligere hadde utgitt, men som Gisken utga i 1969.

Kjærlighet varer lengst (1975) er et sterk personlig dokument, en slags minnebok, om samlivet mellom Gisken og Herman.

Giskens bøker har kommet i mange opplag og hun solgte flere bøker enn sin ektefelle.

Litteratur om Gisken Wildenvey:
Per Knutsen  -  ”En dannet kvinne”.  Skuespill  1990/92 Den Nationale Scene
Bjørg Sæther – ” Gisken Wildenveys forfatterskap.”   Hovedoppgave 1971
Inger Lise Svendsen – ”Den vanskelige kampen for frigjøring.” 
Hovedoppgave  1997

Mer om samlivet mellom Gisken og Herman Wildenvey under rubrikken ”Biografi”.